Kurs om informasjonkompetanse for skolebibliotekarer og lærere.

Kildekritikk i naturfag er et prosjekt vi gjennomf√łrer p√• Drammen VGS.


(https://docs.google.com/document/d/1pB_5rEFXWpQ8A3pYTYQbSpU8ADQwsRuPtmlNL4-GqMs/edit)

(Tidligere het prosjektet:SANT / USANT OM KROPP OG HELSE)
r√łdvin.png

Dette er en beskrivelse av et prosjekt som vi gjennomf√łrer p√• Drammen VGS. I naturfag p√• vg1 skal alle elevene ha dette n√•r de gjennomg√•r kompetansem√•let om helse og ern√¶ring. Hensikten er at de skal l√¶re seg √• v√¶re kritiske til kilder, og at de skal l√¶re om √• publisere p√• nettet, skrive sammen, og bruke bilder med cc-lisens. Temaet helse og ern√¶ring gir oss mange aktuelle temaer som elevene er interessert i og som det er nyttig for dem √• reflektere kritisk over.

Kompetansemålene for dette emnet:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • dr√łfte sp√łrsm√•l knyttet til ern√¶ring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer og soling

Grunnleggende ferdigheter i naturfag:
√Ö kunne lese i naturfag dreier seg om √• samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, b√łker og p√• Internett. Lesing i naturfag inneb√¶rer ogs√• lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.

√Ö kunne bruke digitale verkt√ły i naturfag dreier seg om √• kunne benytte slike verkt√ły til utforskning, m√•ling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved fors√łk og i feltarbeid. For √• stimulere kreativitet, levendegj√łre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler.

Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for √• dr√łfte naturfaglige problemstillinger.

Naturfagsenteret.no har hatt noen spennende prosjekter og forsket på mye av dette. Blant annet Elevproduktet og i sluttrapporten der beskriver de den pedagogiske tenkningen rundt et prosjekt som dette:
Fra informasjons√łk p√• internett til kunnskapsintergrasjon
" Unders√łkelsesbasert l√¶ring ("Inquiry learning" eller "guided discovery") danner en pedagogisk basis for prosjektet. Unders√łkelsesbasertl√¶ring er definert som: "an approach to learning that involves a process of exploring the natural ormaterial world, and that leads to asking questions, making discoveries, and rigorously testingthose discoveries in the search for new understanding" (National Science Foundation 2000)Unders√łkelsesbasert l√¶ring skal tilrettelegge for en forskningsbasert tiln√¶rming til l√¶ring hoselevene der de ut fra vide sp√łrsm√•l, som for eksempel: "Hva skjer hvis Barentshavet gjennomsnittligblir fem grader varmere?", skal stille nye sp√łrsm√•l, gj√łre bruk av forskjellige fagomr√•der, gj√łreoppdagelser, stille seg kritisk til informasjon, mm. Det legger opp til et forl√łp der det vil inng√•5l√¶ringsprosesser som √• planlegge arbeidet, orientere seg i informasjonsmengdene, danne hypoteser,eksperimentere, danne konklusjoner og stille nye sp√łrsm√•l.Elever b√łr aktiviseres til √• konstruere sin egen kunnskap ved √• bygge p√• det de allerede vet og kan. √Ökonstruere kunnskap er en sosial aktivitet der elevene samarbeider med medelever og blir utfordrettil √• ta en aktiv rolle." (Mork, Sonja, naturfagsenteret.no, 2009)
Monitor 2011 definerer digital kompetanse til å omfatte fem dimensjoner:
  • Operativ bruk av IKT
  • √Ö tilegne seg og behandle digital informasjon
  • Produsere og bearbeide digital informasjon
  • Digital d√łmmekraft
  • Kommunisere digitalt