Kurs om informasjonkompetanse for skolebibliotekarer og lærere.

Kildekritikk i naturfag er et prosjekt vi gjennomfører på Drammen VGS.


(https://docs.google.com/document/d/1pB_5rEFXWpQ8A3pYTYQbSpU8ADQwsRuPtmlNL4-GqMs/edit)

(Tidligere het prosjektet:SANT / USANT OM KROPP OG HELSE)
rødvin.png

Dette er en beskrivelse av et prosjekt som vi gjennomfører på Drammen VGS. I naturfag på vg1 skal alle elevene ha dette når de gjennomgår kompetansemålet om helse og ernæring. Hensikten er at de skal lære seg å være kritiske til kilder, og at de skal lære om å publisere på nettet, skrive sammen, og bruke bilder med cc-lisens. Temaet helse og ernæring gir oss mange aktuelle temaer som elevene er interessert i og som det er nyttig for dem å reflektere kritisk over.

Kompetansemålene for dette emnet:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer og soling

Grunnleggende ferdigheter i naturfag:
Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.

Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler.

Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.

Naturfagsenteret.no har hatt noen spennende prosjekter og forsket på mye av dette. Blant annet Elevproduktet og i sluttrapporten der beskriver de den pedagogiske tenkningen rundt et prosjekt som dette:
Fra informasjonsøk på internett til kunnskapsintergrasjon
" Undersøkelsesbasert læring ("Inquiry learning" eller "guided discovery") danner en pedagogisk basis for prosjektet. Undersøkelsesbasertlæring er definert som: "an approach to learning that involves a process of exploring the natural ormaterial world, and that leads to asking questions, making discoveries, and rigorously testingthose discoveries in the search for new understanding" (National Science Foundation 2000)Undersøkelsesbasert læring skal tilrettelegge for en forskningsbasert tilnærming til læring hoselevene der de ut fra vide spørsmål, som for eksempel: "Hva skjer hvis Barentshavet gjennomsnittligblir fem grader varmere?", skal stille nye spørsmål, gjøre bruk av forskjellige fagområder, gjøreoppdagelser, stille seg kritisk til informasjon, mm. Det legger opp til et forløp der det vil inngå5læringsprosesser som å planlegge arbeidet, orientere seg i informasjonsmengdene, danne hypoteser,eksperimentere, danne konklusjoner og stille nye spørsmål.Elever bør aktiviseres til å konstruere sin egen kunnskap ved å bygge på det de allerede vet og kan. Åkonstruere kunnskap er en sosial aktivitet der elevene samarbeider med medelever og blir utfordrettil å ta en aktiv rolle." (Mork, Sonja, naturfagsenteret.no, 2009)
Monitor 2011 definerer digital kompetanse til å omfatte fem dimensjoner:
  • Operativ bruk av IKT
  • Å tilegne seg og behandle digital informasjon
  • Produsere og bearbeide digital informasjon
  • Digital dømmekraft
  • Kommunisere digitalt